Basset Hound Portal - alt om Basset Hound Kontakt oss | Nettkart | Språk: English Norsk | Søk:
I VG spalten ”Kjæledyr” den 5 april 2009 spør Irene Hansen Trude Mostue om råd hvorvidt hun bør kjøpe en valp av rasen Basset Hound eller ikke.  Mostues svar var ikke faktabasert, og følgende tilsvar ble sendt fra Avlsrådet for Basset Hound - Norsk Bassetklubb, uten at det ble publisert av VG!
 

Innlegg fra Avlsrådet for Basset Hound / Norsk Bassetklubb


Merete Lien
Mette Gløtvold
Gro Günther Olsen
Styret i Norsk Bassetklubb.

”Skinnet bedrar”

I spalten ”Kjæledyr” den 5 april spør Irene Hansen Trude Mostue om råd hvorvidt hun bør kjøpe en valp av rasen Basset Hound eller ikke. Det negative bildet Mostue skaper av rasen og den feilinformasjon hun gir i sitt svar kan ikke stå uimotsagt. Det er tydelig at hun overhode ikke har satt seg inn i hvordan rasens status er i Norge og det skrekkbildet hun skaper om rasens helsetilstand her til lands, og i dens hjemland England, er sterkt overdrevet.

Basset Hound er faktisk en av de få hunderaser som ikke har et helseprogram tilknyttet alvorlige rasebundne sykdommer. Sammenlignet med mange andre populære er basset hound en sunn rase, med en gjennomsnittlig levealder på 10 år (11 år, 4 måneder i følge The Kennel Club/British Small Animal Veterinary Association Scientific Committee - les rapport - redaktørs anmerkning).

Det er overhode ikke grunnlag for å reversere rasen her til lands, vi har en stamme i Norge i dag som verken er for lave eller ekstremt skinnrike. Vi har avlet på sunne bevegelige hunder med tanke på at de vi har skal beholde rasens særtrekk hva gjelder utseende og egenskaper. Dette har vi klart i samarbeide med engelske oppdrettere, og vi mener vi har valgt å gå i riktig retning.

Men det finnes dessverre de oppdrettere som synes at en Basset Hound ikke kan bli stor og tung nok og jo mer skinn den har, desto mer rasetypisk er den.

Konsekvensen av dette, og som kan være et problem på enkelte individer, er som Mostue nevner, irritert hud, øyne og ører.

Basset-eierne må, i likhet med alle hundeeiere, ta de forhåndsregler som er viktig for å unngå problemer på hundene sine.

Hudproblemer trenger ikke nødvendigvis ha tilknytning til mengden skinn hunden har på kroppen. Det kan være miljøbetinget, men det er også forbundet med immunologiske svakheter. Og man ser en generell økende tendens til allergier og hudproblemer på alle hunderaser.

Det er fåtall Basset Hounds som har med kronisk betennelse i øyne. De eksemplarene som har hengende nedre øyelokk er disponert for sekundære problemer. Små partikler kan feste seg og gi infeksjoner.

At basseten snubler i sine egne ører er også en sterk overdrivelse. Det hender på valpestadiet, da ørene er lange i forhold til veksten. Som voksne snubler de vel ikke mere i ørene sine enn hva Mostue gjør!

Som nevt i VG 2. påskedag er det korrekt at Sverige og andre europeiske land er i ferd med å legge vekt på sunnere hundeavl, dette innkluderer deres Basset Hounds. Her i Norge har vi andre blodslinjer og har i liten grad benyttet de svenske hundene i avl. De har heller ikke brukt våre da den “norske” Basset Hound har vært for tørre og høye på bena for de svenske oppdretterne.

Det er kun opphavslandet som har rett til å endre en rases standard. Som en konsekvens av hva som har skjedd med hounden i Sverige og enkelte andre europeiske land, er den engelske Kennelklubben i samarbeide med den engelske bassetklubben nå i ferd med å revidere Basset Houndens standard (les rasestandard - redaktørs anmerkning).

Det forventes ikke at det kommer store forandringer, men moderasjoner ifht mengde skinn og markavstand. Basset Houndens eksteriøre problemer kan bekjempes ved moderasjoner, og det er ikke som Mostue påstår, “-lite å gjøre fordi rasen er allerede ødelagt”.

ALLE hunderaser, uten unntak, har igjennom tiden hatt en utvikling. Noe annet ville vært merkelig. Basset Hound har blitt en tyngre og derved lavere hund, men at den ikke kan bevege seg annet enn på et teppebekledd stuegulv er rene nonsense!

I dag har hounden kraftigere benstamme, rettere ben, bredere tredeputer en kraftigere og bedre bedre vinklet bakpart. Dette gjør at den skyter godt fremover, men fortsatt holder et lavt og stødig tempo. Ryggen er sterkere, og tross lengden er det sjeldent den får problemer med prolaps og andre rygglidelser.

Videre påstår Mostue at Basset Hound har så ekstreme trekk at det er umulig for den å jakte. Dette er en heller ikke tilfellet.

Engelskmennene har avlet frem Basset Hound med tanke på jakt på hare. De lange ørene har til hensikt å forsterke lukten fra dyret når den sporer. En Basset Hound er meget spornøye og stabil både under drev og ved ettersøk. Den er avlet frem på bl.a. blodhund, og har derfor en ekstremt god luktesans. Foldene på halsen og forøvrig alle rynker på hodet hjelper hunden bedre til å holde lukten samlet når den går på sporet. Iom at den er såpass tung og lav beskytter skinnet tildels mot skader den kan pådra seg.

Her til lands er Basset Hound, primært benyttet til rådyrjakt, som nettopp skal jages i et rolig tempo. Flere har også gleden av å bruke Basset Hound til ettersøk. Det blir ofte stille på de jegere som viser skepsis til rasen når de ser den i aksjon. Den tar seg godt frem i terrenget og den holder svæt ofte det som er forventet av den! Dette betyr at selv om basseten hovedsaklig går som familiehund har den instinktene godt forplantet i genene.

Trude Mostue ser primært sykdom når hun ser hunder, det har hun bevist i debatten som etterfulgte BBC’s program om uetisk hundeavl i England. Hun kommenterte samtlige av seernes innsendte bilder av friske, fine hunder med negative bemerkninger og sykdomsbilder!

Morstue burde ha kontaktet raseklubben i Norge eller oppdrettere før hun uttaler seg om hvordan det står til med de 600 Basset Hounds vi har her til lands. Uttalelser som at Basset Hound er et av de aller verste eksempler på hva vi mennesker har gjort med hundeavl får oss til å lure på hvor mye hun vet om de forskjellige hunderaser.

Mostue sier videre: -Til tross for at basseten har en helt håpløs anatomi seg jeg at det fortsatt er tålmodighet og glede i de røde øynene”.

Hun er ikke den første som har latt lar seg forføre av dens triste og sørgmodige ansiktsuttrykk. Men det er ikke fordi den primært har øyelidelser at den er trist i blikket. Det blikket har de alle!

Dette er sagt om Basset Houndens uttrykk: Basset Hound skal gi inntrykk av absolutt trygghet og vennlighet. Når man tar en Basset Hounds hode i sine hender skal en automatisk fylles med ro og harmoni, som om tiden står stille.

Lenker

Norsk Bassetklubb
Rasestandard
Rasebeskrivelse (NKK)
The Kennel Club/British Small Animal Veterinary Association Scientific Committee's Basset Hound undersøkelse